Anbefales på det varmeste:

Revolutionary Road av Richard Yates er en leseropplevelse jeg sent vil glemme. Yeates var en sentral amerikansk etterkrigsforfatter, og dette er hans debutbok.

En av grunnene til at bokens univers var så lett å finne seg til rette i er kanskje at jeg nettopp hadde sett første sesong med Mad Men på DVD rett før jeg begynte på denne boken. For det er det samme landskapet vi som lesere befinner oss i. Jeg skal ikke dra sammenligningen mellom TV-serien og boken lenger enn til å si at med estetikken fra Mad Men friskt i minnet, var det lett å se for seg omgivelsene handlingen i denne romanen utspilte seg i. Frank, den mannlige hovedpersonen arbeider i markedsføringsavdelingen i et kontormaskinfirma, mens den kvinnelige hovedperson, Franks kone April, er hjemmeværende. Livet er ikke blitt slik noen av dem egentlig drømmer om. De ville være moderne intelektuelle, men er fanget (riktignok av egne valg, men det gjør det ikke bedre) i en tilværelse som småborgerlig ektepar. Bokens åpningskapittel setter stemningen med et anslag som omtrent rommer hele romanen. April, som egentlig skulle bli skuespiller, er noe motvillig blitt med i amatørteatergruppen Laurbærkransen, som skal sette opp et moderne stykke, og det er med premieren på dette stykket at romanen starter. Premieren er en dundrende fiasko. Alt går galt og når teppe faller etter siste akt beskrives det som en barmhjertighetsgjerning. Skuffelsen er enorm, både for April og hennes håpefulle ektemann, men de evner ikke snakke om det. I en nådeløs beskrivelse av ikke-kommunikasjon viser Yates oss to famlende barn som vi ikke kan annet enn å ha medfølelse med. Yates har en presisjon og en fullstendig mangel på sentimentalitet, kombinert med en innsikt og følelse for hvordan mennesker faktisk snakker sammen som gjør dialogene i denne boken troverdige, og som gjør at de ekteskapelige kranglene går under huden på meg som leser. Blikket for de overdrevne pausene, klisjeene som uttales som dype sannheter, anstrengte lattere og overdrevne gester, kort sagt; strålende skrivekunst, gjør denne boken til en av mine ubestridte favoritter.

Vidunderbarn, Roy Jacobsen

Det er med bøker som med mennesker. Noen er plettfri, interessante og kloke uten at en nødvendigvis liker dem så godt, andre er kanskje ikke like perfekte, med trekk som til og med irriterer, men som en likevel vil henge sammen med i all evighet. Nå vil jeg kanskje ikke henge sammen med ”Vidunderbarn” i all evighet, men det er en bok som har gjort stort inntrykk på meg, og som jeg varmt kan anbefale å lese.
I korte trekk handler denne boken om Finn og moren hans. De er både vanlige og uvanlige. Finn er en oppvakt gutt som liker å lese og som vil bli forfatter når han blir stor. Moren er utearbeidende alenemor, noe som nesten er synonymt med omsorgssvikt. Finn husker ikke faren sin. Han flyttet fra moren til fordel for en yngre kvinne og nå er han død. En dag kommer en liten jente med bussen. Det er Finns halvsøster som Finns mor har bestemt seg for å ta seg av etter at jentas egen mor ikke er i stand til å ta vare på barnet sitt. Jenta heter Linda og både Finn og moren hans gjør alt de kan for å ta seg av henne, samtidig som den forkomne jentungen konfronterer Finns mor med sår fra hennes egen barndom.
Boken fortelles i jeg-form av Finn. Han er fremdeles barn, men opplever korte øyeblikk av innsyn i voksenverdene. Det er skremmende for en gutt som gjerne vil at livet skal være et regnestykke som går opp. Som barn har Finn et begrenset perspektiv, og vi som lesere opplever å få verden filtrert gjennom blikket til Finn. Dermed blir mye usagt. Som Finn famler vi oss fram og forsøker å finne en mening i hvordan menneskene oppfører seg. Vi møter også, i glimt, Finn som voksen, som ser tilbake på Finn som forteller i nåtid. Her glipper det litt. Overgangen mellom de to fortellerne blir utydelig og innimellom opplever vi at ti år gamle Finn tenker tanker som ikke harmonerer med hans alder.
”Vidunderbarn ”er en oppvekstroman, men også en politisk roman. Boken beskriver drabantbylivet, framveksten av et norsk urbant samfunn, der det fremdeles er av avgjørende betydning hva naboen tenker og tror, og den beskriver skolehverdagen, livet som alenemor, det å være ansvarlig for andres liv og det å ta ansvar når ingen andre er villige. Bak myke lag av nostalgi som ofte innhyller litteratur om og fra sekstitallet, så er dette en bok med tyngde. En bok som bør lese både for de viktige temaene som tas opp og for den gode leseopplevelsen.

Nye ritualer

STEMMEN. SOMMERNATT

Og du kunne bli en sånn
som glir inn mellom bjerkestammer
Du kunne bli en som glir inn mellom trær
Du kunne bli en som eg vil være
En slik som jeg var i en plan

Jeg kunne låne av deg for å lage et bilde av meg
Du ville aldri få deg tilbake.

Cecilie Løveid

En radioroman

En bok jeg har god lyst til å anbefale her er Elizabeth Hays "Lange kvelder på lufta". Jeg hadde det veldig fint under lesingen av denne boken. Mye fordi Hay etablerer så tydelig en verden, et samfunn, på en radiostasjon i en liten bygd helt nord i Canada.

Hovedpersonene er gjengen på radiostasjonen. Det virker ikke som de har særlig mange venner utenfor radioen, den er et eget lite samfunn i samfunnet. Vi blir kjent med karakterene både når den allvitende fortelleren fokuserer på dem og forteller om dem, men også gjennom de andre karakterenes blikk. Slik blir karakterene både sett utenfra og innenfra, og dette skaper en spennende dynamikk.

Boken er politisk og underholdende på samme tid. I historien om gjengen på radioen flettes også inn historer om kvinnemishandling og forholdet til urinvånere problematiseres. Forfatteren virker kunnskapsrik og reflektert. Gjennom å lese om den på mange måter hyggelige radiogjengen lærte jeg også noe om et område av verden jeg hadde lite kunnskap om. Anbefales

Pippa Lees hemmelige liv

Rebecca Millers første bok er en perfekt bok å lese dersom en føler seg litt tufs. Under dyna, med en kopp te innen rekkevidde, kan en lese om den femti år gamle Pippa Lee og hennes liv med en mye eldre mann. Etter å ha flyttet med mannen sin til "Rynkeby" får Pippa stadig mer tid til å tenke over livet, vi forstår at den pyntelige Pippa slett ikke har levd et pyntelig liv.

Jeg liker denne boken slik en kan like en Hollywood film. Den er strømlinjeformet, godt utført og - hva skal en si - overfladisk med dybde? Selv om boken tar opp flere kanskje skremmende tema, blir det aldri farlig for meg som leser. På trygg avstand kan jeg betrakte Pippa, hennes liv og historie.

Forholdet mor-datter er et av temaene som tilfører boken en ekstra dimensjon. Pippas mor gjorde noen valg i sitt liv som har fått store konsekvenser for Pippas voksne liv, og som også får konsekvenser for Pippas forhold til sin egen datter.

Dette er god underholdning og det er underholdning med substans. Anbefales som avkopling.

Ukens dille - Detox te

Kanskje litt kjedelig å ha dilla på varm drikke enda en uke, men slik er det nå engang. De vidunderlige urteteene fra Pukka er blitt et MÅ HA for meg. Ukens te har fått det noe avskrekkende navne Detox, men den smaker skikkelig godt av krydder og lakris. Og så har den så fin innpakning ;-)

Sommerens store leseopplevelse

Inghill Johansen: Forsvinne

Det finnes bøker som engasjerer, det finnes bøker som irriterer, det finnes bøker som rører en og bøker som trøster en, og det finnes bøker som overrasker ved å åpne rom i deg som du ikke viste fantes. Inghill Johansens lille perle av en bok, er en slik bok for meg.
”Forsvinne” handler naturlig nok om det som forsvinner, mennesker som dør, ord eller ansikter en ikke klarer å huske og ting som stues vekk i kjelleren. Samtidig handler tekstene like mye om de tingene som ikke forsvinner. Avtrykk av mennesker som blir sittende igjen selv etter at menneskene er borte, ting en ikke får seg til å kaste – og det som ikke vil forsvinne uansett hvor mye en prøver å kvitte seg med det. Tekstene varierer i lengde fra ca en halv side til om lag ti sider. De lengste tekstene kan nesten leses som noveller, mens de kortere tekstene tangerer poesien.
Inghill Johansen fører et enkelt, effektivt språk som gir et inntrykk av ekthet. Hun byr på nydelige bilder på forfall og død, overraskende humor og skarpe observasjoner. Ikke minst skaper hun dette helt egne rommet mellom det trivielle og det høytidelige, slik at etter for eksempel å ha lest beskrivelsen av en gammel jakke, blir leseren sitte igjen å tenke på universet, livet, døden og kjærligheten.
”Forsvinne” er en nydelig liten bok som kryper under huden på deg og blir værende hos deg –lenge.