Bakgrunn

onsdag 19. august 2009

Sommerens store leseopplevelse


Inghill Johansen: Forsvinne

Det finnes bøker som engasjerer, det finnes bøker som irriterer, det finnes bøker som rører en og bøker som trøster en, og det finnes bøker som overrasker ved å åpne rom i deg som du ikke viste fantes. Inghill Johansens lille perle av en bok, er en slik bok for meg.
”Forsvinne” handler naturlig nok om det som forsvinner, mennesker som dør, ord eller ansikter en ikke klarer å huske og ting som stues vekk i kjelleren. Samtidig handler tekstene like mye om de tingene som ikke forsvinner. Avtrykk av mennesker som blir sittende igjen selv etter at menneskene er borte, ting en ikke får seg til å kaste – og det som ikke vil forsvinne uansett hvor mye en prøver å kvitte seg med det. Tekstene varierer i lengde fra ca en halv side til om lag ti sider. De lengste tekstene kan nesten leses som noveller, mens de kortere tekstene tangerer poesien.
Inghill Johansen fører et enkelt, effektivt språk som gir et inntrykk av ekthet. Hun byr på nydelige bilder på forfall og død, overraskende humor og skarpe observasjoner. Ikke minst skaper hun dette helt egne rommet mellom det trivielle og det høytidelige, slik at etter for eksempel å ha lest beskrivelsen av en gammel jakke, blir leseren sitte igjen å tenke på universet, livet, døden og kjærligheten.
”Forsvinne” er en nydelig liten bok som kryper under huden på deg og blir værende hos deg –lenge.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar