Paal-Helge Haugen har siden andre halvdel av 1960-tallet vært en av våre mest sentrale forfattere, men det har ikke kommet med noen nyskrevet diktsamling siden 1992. I om lag 15 år har Paal-Helge Haugen arbeidet med store tekst- og musikkverk. Nå gir han endelig ut en ny diktsamling. Jeg hadde store forventinger til lesningen og jeg ble ikke skuffet. Haugen har en stille autoritet i det han skriver som gjør at det blir bortimot umulig å avvise tekstene. Jeg som leser opplever at tekstene hans synker inn i meg og finner klangbunn i noe som ikke har ord. Det er ikke alt jeg forstår, men meningen kjenner jeg i kroppen.
Diktsamlingen har fått tittelen Kvartett 2008, og den består av fire selvstendige bøker som hører sammen. Som instrumenter i et musikkstykke har bøkene hver sin stemme, men de er alle deler av samme stykke. De fire bøkene er tett vevd sammen tematisk og metaforisk, de beveger seg ved siden av hverandre og går inn og ut av hverandres stemmer. Den musiske følelsen følger en også inn på detaljplan i lesningen av disse tekstene, for Haugen skriver tekster som ligger godt i munnen. Ordene er gode å si og lydene klinger så fint sammen. Flere ganger måtte jeg lese diktene høyt, for å kunne høre dem.
De fire bøkene er lekkert utformet, med ulik farge og format, og kommer i en sølvfarget pose. En ny måte å presentere poesi på. Bøkene heter G’s bok, Dantes oske, Passasje og Visum. Posen bøkene ligger i, spiller på historien om Dantes aske. Det viser til en liten pose med grått støv som ble funnet i sentralbiblioteket i Firenze i 1999, sammen med et dokument som hevdet at det var Dantes aske. Et av problemene med denne posen, var at Dante ikke ble kremert. Trolig var innholdet i posen støv, som ble samlet sammen fra teppet som Dantes kiste sto på da kista ble vist fram i 1865. Når så denne diktsamlingen presenteres i en tilsvarende pose, går mine tanker til den engelske begravelsesfrasen ”ashes to ashes – dust to dust”. Vi er kommet av støv og blir til støv. Forgjengeligheten som begrep ligger under disse tekstene.
I G’s bok går Haugen i dialog med Bibelen. Tekst på bokens høyre blad er en et bibelsitat, teksten på venstre side leser vi Haugens motsvar. Både Bibelen som religiøs skrift og betydningen den hatt for formingen av det nynorske skriftspråket er viktig i denne teksten. I Dantes oske finner vi den samme dialogisk struktur, med sitater fra Dantes Divina Commedia. I denne boken er verden mørkere og mer utydelig. Det er noe tett og innestengt over teksten, samtidig er det et glimt av håp i en tro på språket, på skriften, som skaper og holder fast verden.
Passasje og Visum forholder seg mer uavhengig til tradisjonen, men også her spiller skriften, tegnene, en viktig rolle. Passasje kan leses som et sammenhengende dikt på 70 sider og utforsker forholdet mellom drøm og våken tilstand. Visum består av flere typer tekster fra visuelle eksperimenter til variasjoner over barnerim.
Paal-Helge Haugen går nært opptil motivene sine, og skriver svært sanselig samtidig som han forholder seg til de store eksistensielle spørsmål. Slik glir det konkrete og abstrakte inn i hverandre og skaper helt nye konstruksjoner. Det er vakkert og sanselig, det utfordrer og inviterer til ettertanke.
Som helhet framstår Kvartett 2008 som et klokt og vakkert verk der skriften står sentralt. De historiske tekstene rommer menneskelige erfaringer som Haugens tekster utforsker gjennom en samtidig erfaringshorisont. Med Kvartett 2008 befester Paal-Helge Haugen sin posisjon som en av våre mest sentrale forfattere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar